1 Lembra-te, Jeová, a bem de Davi De tudo quanto ele sofreu,
2 Como jurou a Jeová, E fez voto ao poderoso de Jacó:
3 Não entrarei na tenda da minha casa, Nem subirei ao leito da minha cama;
4 Não darei sono aos meus olhos, Nem adormecimento às minhas pálpebras,
5 Até que eu ache um lugar para Jeová, Um tabernáculo para o Poderoso de Jacó.
6 Eis que ouvimos falar da arca em Efrata; Encontramo-la no campo de Jaar.
7 Entremos no lugar em que ele habita, Adoremos ante o escabelo dos seus pés.
8 Levanta-te, Jeová, entra no lugar do teu repouso, Tu, e a arca da tua fortaleza.
9 Vistam-se os teus sacerdotes de justiça, E exultem de júbilo os teus santos.
10 Por amor do teu servo Davi Não repilas o rosto do teu ungido.
11 A Davi jurou Jeová a verdade, Da qual não se apartará: Do fruto do teu corpo porei sobre o teu trono.
12 Se teus filhos guardarem a minha aliança E o testemunho que eu lhes ensinar, Também seus filhos se assentarão sobre o teu trono para sempre.
13 Pois Jeová escolheu a Sião, Para morada sua a desejou.
14 Este é o lugar do meu repouso para sempre: Aqui habitarei, porque o tenho desejado.
15 Certamente abençoarei o seu mantimento; Fartarei de pão os seus pobres.
16 Vestirei também os seus sacerdotes de salvação; E de júbilo exultarão os seus santos.
17 Ali farei brotar a força de Davi, Preparei uma lâmpada para o meu ungido.
18 De vergonha vestirei os seus inimigos, Mas sobre ele florescerá a sua coroa.
1 En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
2 han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
3 Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
4 jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
6 Se, vi hørte om den* i Efrata**, vi fant den i skogsbygden***. / {* d.e. paktens ark.} / {** 1MO 35, 19.} / {*** Kirjat-Jearim.}
7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
8 Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
9 La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
10 For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
11 Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
12 dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
13 For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
14 Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
15 Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
16 og dets prester vil jeg klæ med fryd.
17 Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
18 Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.