1 A ti Jeová, elevo a minha alma.

2 Deus meu, em ti confio, Não seja eu envergonhado; Não triunfem de mim os meus inimigos.

3 Na verdade ninguém dos que em ti esperam, será envergonhado: Envergonhados serão os que sem causa procedem traiçoeiramente.

4 Mostra-me, Jeová, os teus caminhos; Ensina-me as tuas veredas.

5 Guia-me na tua fidelidade, e ensina-me; Porque tu és o Deus da minha salvação; Em ti espero o dia todo.

6 Lembra-te, Jeová, das tuas comiserações e das tuas benignidades, Porque elas são desde sempre.

7 Não te lembres dos pecados da minha mocidade, nem das minhas transgressões: Segundo a tua benignidade lembra-te de mim, Por amor da tua bondade, ó Jeová.

8 Bom e reto é Jeová; Por isso mostrará o caminho aos pecadores.

9 Guiará os humildes no juízo, Ensinará aos humildes o seu caminho.

10 Todas as veredas de Jeová são benevolência e verdade Para os que guardam a sua aliança e os seus testemunhos.

11 Por amor do teu nome, Jeová, Perdoa a minha iniqüidade, pois é grande.

12 Ao homem que temer a Jeová, Ensinar-lhe-á ele o caminho a escolher.

13 A sua alma permanecerá em prosperidade, E a sua descendência herdará a terra.

14 O segredo de Jeová é para aqueles que o temem, Far-lhe-á conhecer a sua aliança.

15 Os meus olhos estão sempre postos em Jeová, Pois ele tirará do laço os meus pés.

16 Volta-te para mim, e tem de mim piedade; Pois estou desamparado e aflito.

17 As tribulações do meu coração multiplicaram-se; Tira-me das minhas angústias.

18 Olha para a minha aflição e para o meu sofrimento, E perdoa todos os meus pecados.

19 Olha para os meus inimigos, porque são muitos; E com ódio cruel me odeiam.

20 Guarda a minha alma e livra-me; Não seja eu envergonhado, porque em ti me refugio.

21 Preserva-me a integridade e a retidão, Porque em ti espero.

22 Redime, ó Deus, a Israel De todas as suas tribulações.

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

17 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!