1 Ó Deus, tu és o meu Deus; ansiosamente te buscarei. A minha alma tem sede de ti, a minha alma anseia por ti Numa terra árida e cansada, onde não há água.

2 Assim no santuário te contemplarei, Para ver a tua força e a tua glória.

3 Porquanto a tua benignidade é melhor do que a vida, Os meus lábios te louvarão.

4 Assim te bendirei, enquanto viver; Em teu nome levantarei as minhas mãos.

5 Como de banha e gordura será saciada a minha alma, E com lábios de júbilo te louvará a minha boca.

6 Quando no meu leito de ti me recordo, Durante as vigílias da noite em ti medito;

7 Porque tens sido o meu auxílio, E à sombra das tuas asas me regozijarei.

8 A minha alma te segue de perto; A tua destra me ampara.

9 Mas aqueles que buscam a minha vida para a destruírem, Descerão às profundezas da terra.

10 Serão entregues ao poder da espada, Hão-de ser o quinhão dos chacais.

11 O rei, porém, se regozijará em Deus; Gloriar-se-á todo aquele que por ele jura, Pois será tapada a boca dos que falam mentiras.

1 En salme av David, da han var i Juda ørken.

2 Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.

3 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.

4 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.

5 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.

6 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.

7 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.

8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.

9 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.

10 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.

11 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.

12 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.