1 Quão amáveis são os teus tabernáculos, Ó Jeová dos exércitos!

2 A minha alma suspira e desfalece pelos átrios de Jeová, O meu coração e a minha carne clamam ao Deus vivo.

3 Até o passarinho acha casa, E a andorinha um ninho para si, onde ponha os seus filhinhos, A saber, os teus altares, Jeová dos exércitos, Rei meu e Deus meu.

4 Felizes são os que habitam na tua casa; Para sempre hão de te louvar.

5 Felizes são os homens, cuja força está em ti, Em cujos corações há as estradas para Sião.

6 Passando pelo vale de Baca, fazem dele um lugar de fontes; De bênçãos o cobre a primeira chuva.

7 Aumentam de força na viagem, Cada um deles aparece diante de Deus em Sião.

8 Ouve, Jeová Deus dos exércitos, a minha oração; Inclina os teus ouvidos, ó Deus de Jacó. (Selá)

9 Olha, ó Deus, escudo nosso, E contempla o rosto do teu ungido.

10 Pois vale mais um dia em teus átrios do que mil. Eu antes quisera estar no limiar da casa do meu Deus, Do que morar nas tendas da perversidade.

11 Porquanto Deus Jeová é sol e escudo: Jeová dará graça e glória; Jamais negará bem algum aos que andam retamente.

12 Ó Jeová dos exércitos, Feliz é o homem que em ti confia.

1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.}

2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!

3 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.

4 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!

5 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela.

6 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.}

7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.}

8 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

10 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn!

11 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.

12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld.

13 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.