1 Dá ouvidos, Jeová, às minhas palavras, Atende ao murmúrio dos meus lábios.

2 Escuta, Rei meu, Deus meu, a voz do meu clamor; Pois a ti é que oro.

3 Ouvirás de manhã a minha voz, Jeová; De manhã te apresentarei a minha oração, e ficarei de vigia.

4 Pois tu não és Deus que se compraza na maldade, O mau não poderá assistir contigo.

5 Não poderão permanecer à tua vista os arrogantes, Aborreces todos os que obram a iniqüidade.

6 Destruirás os que proferem mentiras, Ao sanguinário e ao fraudulento Jeová abomina.

7 Quanto a mim, porém, pela abundância da tua bondade entrarei na tua casa; No temor que te é devido inclinar-me-ei para o teu templo.

8 Guia-me, Jeová, na tua retidão, por causa dos meus inimigos; Aplaina diante de mim o teu caminho.

9 Pois na boca deles não há fidelidade; O seu interior é todo crimes; A sua garganta é um sepulcro aberto; Lisonjeiam com a sua língua.

10 Toma-lhes contas, ó Deus; Que caiam por seus mesmos planos: Lança-os fora por suas muitas transgressões, Porque eles se rebelaram contra ti.

11 Regozijem-se, porém, todos os que em ti confiam; Folguem de júbilo para sempre, porque tu os defendes: Exultem em ti também os que amam o teu nome.

12 Pois tu abençoarás o justo; Cercá-lo-ás, Jeová, de favor, como dum pavês.

1 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}

2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.