1 Quando Israel saiu do Egito, A casa de Jacó, dentre povo de língua estranha;2 Judá tornou-se-lhe o santuário, Israel, o seu domínio.3 O mar viu isto, e fugiu; O Jordão fugiu para trás.4 Os montes saltaram como carneiros, As colinas como cordeiros do rebanho.5 Que tens tu, ó mar, para fugires? E tu, ó Jordão, para recuares?6 Vós, montes, que saltais como carneiros; Vós, colinas, como cordeiros do rebanho?7 Treme, terra, na presença do Senhor, Na presença do Deus de Jacó,8 O qual converteu a rocha em lago de água, O seixo em fonte de água.

1 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,2 da blev Juda hans* helligdom, Israel hans rike. / {* Herrens.}3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!