1 Quando eu clamar, responde-me, Deus da minha justiça; (Na angústia tens-me dado folga); Compadece-te de mim e ouve a minha oração.

2 Até quando, varões ilustres, tornareis a minha glória em desonra? Amareis a vaidade, buscareis a mentira? (Selá)

3 Sabei, porém, que Jeová distingue aquele que é piedoso; Jeová ouvirá, quando eu clamar a ele.

4 Tremei, e não pequeis; Consultai no leito com o vosso coração e sossegai. (Selá)

5 Oferecei sacrifícios de justiça, E confiai em Jeová.

6 Muitos há que dizem: Quem nos mostrará algum bem? Levanta, Jeová, sobre nós a luz do teu rosto.

7 Puseste no meu coração mais alegria Que a deles, quando o trigo e o mosto lhes abundam.

8 Em paz me deitarei e dormirei num instante, Porque só tu, Jeová, fazes que eu habite em segurança.

1 Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.

2 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!

3 I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.

4 Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.

5 Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.

6 Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!

7 Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!

8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.

9 I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.