1 Deus é para nós refúgio e fortaleza, Auxílio encontrado sem falta em tribulações.

2 Portanto não temeremos, ainda que se mude a terra, Ainda que se abalem os montes nos seios dos mares;

3 Ainda que bramem e se perturbem as suas águas, Ainda que se estremeçam os montes combatidos por elas. (Selá)

4 Há um rio, cujas correntes alegram a cidade de Deus, Lugar santo dos tabernáculos do Altíssimo.

5 Deus está no meio dela, jamais será abalada; Deus a auxiliará ao romper da alva.

6 Bramaram nações, abalaram-se reinos; Ele fez soar a sua voz, a terra se derreteu.

7 Jeová dos exércitos é conosco, O Deus de Jacó é nosso alto refúgio. (Selá)

8 Vinde, contemplai os feitos de Jeová, Que tem feito desolações na terra.

9 Ele faz cessar as guerras até os confins da terra; Quebra o arco, despedaça a lança; Queima os carros no fogo.

10 Aquietai-vos e sabei que eu sou Deus; Serei exaltado entre as nações, Serei exaltado na terra.

11 Jeová dos exércitos é conosco, O Deus de Jacó é o nosso alto refúgio. (Selá)

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}

2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.

3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,

4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.

5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.

6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.

7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.

8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.

9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!

10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.

11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.

12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.