1 Deus é para nós refúgio e fortaleza, Auxílio encontrado sem falta em tribulações.2 Portanto não temeremos, ainda que se mude a terra, Ainda que se abalem os montes nos seios dos mares;3 Ainda que bramem e se perturbem as suas águas, Ainda que se estremeçam os montes combatidos por elas. (Selá)4 Há um rio, cujas correntes alegram a cidade de Deus, Lugar santo dos tabernáculos do Altíssimo.5 Deus está no meio dela, jamais será abalada; Deus a auxiliará ao romper da alva.6 Bramaram nações, abalaram-se reinos; Ele fez soar a sua voz, a terra se derreteu.7 Jeová dos exércitos é conosco, O Deus de Jacó é nosso alto refúgio. (Selá)8 Vinde, contemplai os feitos de Jeová, Que tem feito desolações na terra.9 Ele faz cessar as guerras até os confins da terra; Quebra o arco, despedaça a lança; Queima os carros no fogo.10 Aquietai-vos e sabei que eu sou Deus; Serei exaltado entre as nações, Serei exaltado na terra.11 Jeová dos exércitos é conosco, O Deus de Jacó é o nosso alto refúgio. (Selá)

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.