1 Louvarei a Jeová de todo o meu coração, Cantarei todas as tuas maravilhas.

2 Alegrar-me-ei e exultarei em ti, Cantarei louvores ao teu nome, ó Altíssimo.

3 Ao retrocederem os meus inimigos, Tropeçam e somem-se da tua presença.

4 Pois sustentaste o meu direito e a minha causa; No trono te assentaste, julgando retamente.

5 Repreendeste as nações, destruíste o iníquo, Apagaste o nome deles para todo o sempre.

6 Quanto aos inimigos, consumidos estão; perpétuas são as suas ruínas. Arrasaste as suas cidades, e até a memória deles pereceu.

7 Jeová, porém, está entronizado para sempre; Erigiu o seu trono para exercer o juízo.

8 É ele quem julgará com justiça o mundo, Quem aos povos administrará juízo com eqüidade.

9 Assim Jeová será para o oprimido um alto refúgio, Um alto refúgio em tempos de extremidade.

10 Em ti, pois, confiarão os que conhecem o teu nome, Porque tu, Jeová, não tens abandonado os que te buscam.

11 Entoai louvores a Jeová, que habita em Sião; Anunciai entre os povos os seus feitos.

12 Pois ele, o vingador do sangue, se lembra deles; Não se esquece do grito dos pobres.

13 Compadece-te de mim, Jeová; Olha a aflição que sofro dos que me aborrecem, Tu que me levantas das portas da morte,

14 Para que eu manifeste todos os teus louvores. Nas portas da filha de Sião, Eu me regozijarei na tua salvação.

15 Afundam-se as nações na cova que abriram, Na rede que ocultaram, ficou preso o seu pé.

16 Jeová dá-se a conhecer, executa o juízo: Enlaçado está o iníquo nas obras das suas mãos. (Higaiom. Selá)

17 Os iníquos hão de voltar para o Cheol, Todas as nações que se esquecem de Deus.

18 Pois não será esquecido para sempre o necessitado, Nem a esperança dos aflitos se frustrará perpetuamente.

19 Levanta-te, Jeová; não prevaleça o mortal. Sejam as nações julgadas na tua presença.

20 Incute-lhes temor, Jeová; Saibam as nações que de mortais não passam. (Selá)

1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.