1 Jeová, tenho clamado a ti, dá-te pressa em me acudir; Dá ouvidos à minha voz, quando a ti clamo.

2 Apresente-se a minha oração como incenso diante de ti, O erguer das minhas mãos como a oblação da tarde.

3 Põe vigia, Jeová, à minha boca, Guarda as portas dos meus lábios.

4 Não inclines o meu coração para o mal, Juntamente com homens que obram iniqüidade; E não coma eu das suas gulodices.

5 Fira-me o justo, isto será uma mercê; Repreenda-me, isto será como óleo sobre a minha cabeça; Não o recuse a minha cabeça, Mas continue ainda a minha oração contra a perversidade deles.

6 Quando os seus juízes forem precipitados duma penha abaixo, Ouvirão eles as minhas palavras, que são suaves.

7 Como quando se lavra e sulca a terra, São espalhados os nossos ossos à entrada da sepultura.

8 Pois em ti, Senhor Jeová, estão fitos os meus olhos: Em ti busco refúgio; não derrames a minha vida.

9 Guarda-me do laço que eles me armaram; E das armadilhas dos que obram iniqüidade,

10 Caiam os perversos nas suas próprias redes, Enquanto que eu ao mesmo tempo escape incólume.

1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!