1 O poderoso Deus, Jeová, fala E convoca a terra desde o nascer do sol até o seu ocaso.

2 Desde Sião, perfeição de beleza, Resplandece Deus.

3 O nosso Deus vem, e não fica em silêncio; Arde diante dele um fogo, E em redor reina uma grande procela.

4 Ele intima os céus lá em cima, E a terra para o julgamento do seu povo.

5 Reuni a mim os meus santos, Os que comigo fazem aliança por meio de sacrifícios.

6 Os céus proclamam a retidão dele, Porque é Deus mesmo quem vai julgar. (Selá)

7 Ouve, povo meu, e eu falarei; Ó Israel, e eu te protestarei: Eu sou Deus, o teu Deus.

8 Não te argüirei de teus sacrifícios, Nem de teus holocaustos, que estão sempre diante de mim.

9 Não tomarei da tua casa novilhos, Nem dos teus apriscos, bodes.

10 Pois meus são todos os animais do bosque, E os gados sobre milhares de outeiros.

11 Conheço todas as aves dos montes, E tudo o que se move no campo, tenho-o presente.

12 Se eu tivesse fome, não to diria a ti; Pois meu é o mundo e a sua plenitude.

13 Acaso hei de comer a carne de touros, Ou beber o sangue de bodes?

14 Oferece a Deus sacrifício de ação de graças, E paga ao Altíssimo os teus votos;

15 Invoca-me no dia da angústia; Eu te livrarei, e tu me glorificarás.

16 Mas o iníquo diz Deus: Que fazes tu em recitares os meus estatutos, E em tomares a minha aliança na tua boca,

17 Visto que tu aborreces a instrução, E lanças para trás das costas as minhas palavras?

18 Quando vias um ladrão, tu te comprazias nele, E participavas com os adúlteros.

19 Soltas a tua boca para a perversidade, E a tua língua trama enganos.

20 Sentado falas contra teu irmão, Difamas o filho de tua mãe.

21 Estas coisas tens feito, e calei-me; Pensavas que eu me tornaria sem dúvida como tu: Mas eu te argüirei, e te porei tudo à vista.

22 Considerai isto, vós que vos esqueceis de Deus, Para que não vos despedace eu, sem haver quem acuda.

23 Aquele que oferece o sacrifício de ação de graças, me glorifica; E àquele que prepara o seu caminho, Far-lhe-ei ver a salvação de Deus. espírito reto de ter ele entrado a Bate-Seba

1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.

2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.

3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.

4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:

5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!

6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.

10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.

11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.

12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.

13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,

15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.

18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.

19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.

20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.

21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.

22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!

23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.