1 Apressa-te, ó Deus, em me livrar; Dá-te pressa, ó Jeová, em me socorrer.

2 Sejam envergonhados e confundidos, Aqueles que buscam tirar-me a vida, Sejam obrigados a voltar atrás e cubram-se de ignomínia Os que folgam no meu mal.

3 Voltem para trás de vergonha Os que dizem: Ah! ah!

4 Folguem e em ti se alegrem Todos os que te buscam. Digam continuamente os que amam a tua salvação: Magnificado seja Deus.

5 Mas quanto a mim, pobre e necessitado, Apressa-te em me valer, ó Deus. Tu és o meu amparo e o meu libertador; Ó Jeová, não tardes.

1 Til sangmesteren; av David; til ihukommelse.

2 Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

3 La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

4 La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld!

5 La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud!

6 For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!