1 Ouve, ó Deus, a minha voz na minha queixa, Preserva do terror do inimigo a minha vida.2 Esconde-me da assembléia secreta dos malfeitores, Do ajuntamento dos que obram a iniqüidade,3 Os quais afiam, como espada, a sua língua, E apontam as suas setas-palavras amargas,4 Para em lugares ocultos dispararem sobre o íntegro; De repente atiram contra ele, e não temem.5 Firmam-se num mau propósito; Falam em armar laços secretamente; Dizem: Quem nos verá?6 Planejam iniqüidades; Concluímos, dizem eles, um plano bem traçado; O pensamento e o coração de cada um deles é um abismo.7 Mas Deus atirará contra eles uma seta, De repente ficarão feridos.8 Assim serão levados a tropeçar, tendo contra si a sua própria língua: Menearão a cabeça, todos os que neles puserem os olhos.9 Todos os homens temerão, Declararão a obra de Deus, E entenderão os feitos dele.10 Alegrar-se-á o justo em Jeová, e nele se refugiará; E se gloriarão todos os de reto coração.

1 Til sangmesteren; en salme av David.2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.9 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.