1 Jeová, não me repreendas na tua ira, Nem me castigues no teu furor.

2 Compadece-te de mim, Jeová, porque eu me sinto abatido; Sara-me, Jeová, porque os meus ossos estão perturbados.

3 A minha alma está também em extremo perturbada; Mas tu, Jeová, até quando?

4 Volta-te, Jeová, livra a minha alma: Salva-me por amor da tua bondade.

5 Pois na morte não há recordação de ti, No Cheol quem te dará louvor?

6 Estou cansado do meu gemido; Todas as noites faço nadar a minha cama; Inundo de lágrimas o meu leito.

7 A minha vista de mágoa desfalece, Tem-se envelhecido por causa de todos os meus adversários.

8 Apartai-vos de mim, todos os que obrais a iniqüidade, Porque Jeová já ouviu a voz do meu pranto.

9 Jeová já ouviu a minha súplica, Jeová receberá a minha oração.

10 Todos os meus inimigos serão envergonhados e em extremo perturbados; Tornarão atrás, e serão envergonhados num momento.

1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}

2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!

3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,

4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?

5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!

6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?

7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.

8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.

11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.