1 Compadece-te de mim, ó Deus, segundo a tua benignidade; Segundo a multidão das tuas ternas misericórdias apaga as minhas transgressões.
2 Lava-me completamente da minha iniqüidade, E purifica-me do meu pecado.
3 Pois as minhas transgressões eu as reconheço; E o meu pecado está sempre diante de mim.
4 Contra ti, contra ti só, pequei, E fiz o que é mal diante dos teus olhos, Para que sejas justificado quando falares, E puro quando julgares.
5 Eis que fui nascido em iniqüidade, E em pecado me concebeu minha mãe.
6 Eis que desejas a verdade no íntimo, E no oculto me farás conhecer a sabedoria.
7 Expurga-me com hissopo, e ficarei limpo; Lava-me, e ficarei mais branco que a neve.
8 Faze-me ouvir gozo e alegria, Para que se regozijem os ossos que esmagaste.
9 Esconde dos meus pecados o teu rosto, E apaga todas as minhas iniqüidades.
10 Cria em mim, ó Deus, um coração limpo, E renova dentro de mim um espírito estável.
11 Não me lances fora da tua presença, E não tires de mim o teu santo espírito.
12 Restitui-me a alegria da minha salvação, E sustenta-me com um espírito voluntário.
13 Ensinarei aos transgressores os teus caminhos, E os pecadores se converterão a ti.
14 Livra-me dos crimes de sangue, ó Deus, Deus da minha salvação, E a minha língua cantará a tua justiça.
15 Senhor, abre os meus lábios, E a minha boca manifestará o teu louvor.
16 Pois tu não te comprazes em sacrifícios, do contrário eu to ofereceria; Não te deleitas em holocaustos.
17 Os sacrifícios a Deus são o espírito quebrantado, Ao coração quebrantado e contrito, ó Deus, tu não o desprezarás.
18 Faze o bem a Sião, segundo a tua boa vontade, Edifica os muros de Jerusalém.
19 Então te deleitarás com os sacrifícios de retidão, com holocaustos e com ofertas queimadas; Então se oferecerão novilhos sobre o teu altar. lhe disse: Davi é chegado à casa de Abimeleque
1 Til sangmesteren; en salme av David,
2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.