1 神啊, 求你恩待我! 求你恩待我! 因为我投靠你; 我要投靠在你翅膀的荫下, 直到灾害过去。

2 我要向至高的 神呼求, 就是向为我成就他旨意的 神呼求。

3 神从天上施恩拯救我, 斥责那践踏我的人; (细拉) 神必向我发出他的慈爱和信实。

4 我躺卧在狮子中间, 就是在那些想吞灭人的世人中间; 他们的牙齿是枪和箭, 他们的舌头是快刀。

5 神啊! 愿你被尊崇, 过于诸天; 愿你的荣耀遍及全地。

6 他们为我的脚设下了网罗, 使我低头屈服; 他们在我面前挖了坑, 自己反掉进坑中。(细拉)

7 神啊! 我的心坚定, 我的心坚定; 我要歌唱, 我要颂赞。

8 我的灵("灵"或译: "荣耀"或"肝"; 与16:9, 30:12, 108:1同)啊! 你要醒过来。琴和瑟啊! 你们都要醒过来。我也要唤醒黎明。

9 主啊! 我要在万民中称谢你, 在万族中歌颂你。

10 因为你的慈爱伟大, 高及诸天, 你的信实上达云霄。

11 神啊! 愿你被尊崇, 过于诸天; 愿你的荣耀遍及全地。

1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 22, 1; 24, 4.}

2 Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.

3 Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.

4 Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.

5 Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.

6 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

7 De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.

8 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.

9 Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. / {* d.e. sjel.}

10 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.

11 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.

12 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!