1 我要向 神发声呼求, 我向 神发声, 他必留心听我。

2 我在患难的日子寻求主, 我整夜举手祷告, 总不倦怠, 我的心不肯受安慰。

3 我想到 神, 就哀怨唉哼; 我沉思默想, 心灵就烦乱。(细拉)

4 你使我不能合眼, 我烦躁不安, 连话也说不出来。

5 我回想过往的日子, 上古的年代;

6 我想起我夜间的诗歌。我的心沉思默想, 我的灵仔细探究。

7 主要永远丢弃我, 不再施恩吗?

8 他的慈爱永远消失, 他的应许永久废去吗?

9 神忘记施恩, 因忿怒而止住他的怜悯吗?(细拉)

10 因此我说: "这是我的忧伤: 至高者的右手已经改变了("至高者的右手已经改变了"或译: "但我要追念至高者显出右手的年代")! "

11 我要述说耶和华的作为, 我要记念你古时所行的奇事。

12 我要默想你一切所行的, 思想你的作为。

13 神啊! 你的道路是圣洁的, 有哪一位神好像我们的 神这样伟大呢?

14 你是行奇事的 神, 你在万民中显明你的能力。

15 你曾用你的膀臂救赎你的子民, 就是雅各和约瑟的子孙。(细拉)

16 神啊! 众水看见你, 众水看见你就惧怕, 深渊也都战抖。

17 密云倾降雨水, 天空发出响声, 你的箭闪射四方。

18 你的雷声在旋风中响起来, 闪电照亮了世界, 大地战抖震动。

19 你的道路经过海洋, 你的路径穿过大水, 但你的脚踪无人知道。

20 你曾借着摩西和亚伦的手, 带领你的子民如同带领羊群一样。

1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.