1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. 2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte 3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! 6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!

11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.

14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. 15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. 16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! 32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. 47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. 48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

83 For jeg er som en skinnsekk i røk; {de. jeg tørker bort} dine forskrifter glemmer jeg ikke.

84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! 87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. 91 Til å utføre dine dommer står de {himmelen og jorden.} der enn idag; for alle ting er dine tjenere.

92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. 100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. 120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

1 Bem-aventurados os retos

em seus caminhos,

que andam

na lei do Senhor.

2 Bem-aventurados os que guardam

os seus testemunhos,

e que o buscam com todo o coração.

3 E não praticam iniquidade,

mas andam nos seus caminhos.

4 Tu ordenaste os teus mandamentos,

para que diligentemente os observássemos.

5 Quem dera que

os meus caminhos fossem dirigidos

a observar

os teus mandamentos.

6 Então não ficaria confundido,

atentando eu

para todos

os teus mandamentos.

7 Louvar-te-ei com retidão

de coração

quando tiver aprendido

os teus justos juízos.

8 Observarei os teus estatutos;

não me desampares totalmente.

9 Com que purificará

o jovem o seu caminho?

Observando-o conforme

a tua palavra.

10 Com todo

o meu coração te busquei;

não me deixes desviar dos teus mandamentos.

11 Escondi a tua palavra

no meu coração,

para eu não pecar contra ti.

12 Bendito és tu, ó Senhor;

ensina-me os teus estatutos.

13 Com os meus lábios declarei todos

os juízos da tua boca.

14 Folguei tanto no caminho

dos teus testemunhos,

como em todas as riquezas.

15 Meditarei nos teus preceitos,

e terei respeito aos teus caminhos.

16 Recrear-me-ei nos teus estatutos;

não me esquecerei da tua palavra.

17 Faze bem ao teu servo,

para que viva

e observe a tua palavra.

18 Abre tu os meus olhos,

para que veja

as maravilhas da tua lei.

19 Sou peregrino na terra;

não escondas

de mim os teus mandamentos.

20 A minha alma está quebrantada

de desejar os teus juízos

em todo o tempo.

21 Tu repreendeste asperamente

os soberbos que são amaldiçoados,

que

se desviam dos teus mandamentos.

22 Tira de

sobre mim o opróbrio e o desprezo,

pois guardei

os teus testemunhos.

23 Príncipes também se assentaram,

e falaram contra mim,

mas o teu servo meditou

nos teus estatutos.

24 Também os teus testemunhos são

o meu prazer

e os meus conselheiros.

25 A minha alma está pegada

ao pó;

vivifica-me segundo a tua palavra.

26 Eu te contei os meus caminhos,

e tu me ouviste;

ensina-me os teus estatutos.

27 Faze-me entender o caminho

dos teus preceitos;

assim falarei das tuas maravilhas.

28 A minha alma consome-se

de tristeza;

fortalece-me segundo

a tua palavra.

29 Desvia de mim

o caminho da falsidade,

e concede-me piedosamente a tua lei.

30 Escolhi o caminho da verdade;

propus-me seguir os teus juízos.

31 Apego-me aos teus testemunhos;

ó Senhor,

não me confundas.

32 Correrei pelo caminho

dos teus mandamentos,

quando dilatares

o meu coração.

33 Ensina-me, ó Senhor,

o caminho dos teus estatutos,

e guardá-lo-ei até o fim.

34 Dá-me entendimento,

e guardarei a tua lei,

e observá-la-ei de todo o meu coração.

35 Faze-me andar

na vereda dos teus mandamentos,

porque nela tenho prazer.

36 Inclina o meu coração

aos teus testemunhos,

e não à cobiça.

37 Desvia os meus olhos

de contemplarem a vaidade,

e vivifica-me no teu caminho.

38 Confirma a tua palavra

ao teu servo,

que é dedicado ao teu temor.

39 Desvia de mim

o opróbrio que temo,

pois os teus juízos são bons.

40 Eis que tenho desejado

os teus preceitos;

vivifica-me na tua justiça.

41 Venham sobre mim também

as tuas misericórdias, ó Senhor,

e

a tua salvação segundo a tua palavra.

42 Assim terei o

que responder ao que me afronta,

pois confio na tua palavra.

43 E não tires totalmente

a palavra de verdade

da minha boca,

pois tenho esperado nos teus juízos.

44 Assim observarei

de contínuo a tua lei

para sempre e eternamente.

45 E andarei em liberdade;

pois busco

os teus preceitos.

46 Também falarei

dos teus testemunhos perante os reis,

e

não me envergonharei.

47 E recrear-me-ei

em teus mandamentos,

que tenho amado.

48 Também levantarei as minhas mãos

para os teus mandamentos,

que amei, e meditarei nos teus estatutos.

49 Lembra-te da palavra dada

ao teu servo,

na qual me fizeste esperar.

50 Isto é a minha consolação

na minha aflição,

porque a tua palavra me vivificou.

51 Os soberbos zombaram grandemente de mim;

contudo

não me desviei da tua lei.

52 Lembrei-me dos teus juízos antiquíssimos,

ó Senhor,

e assim me consolei.

53 Grande indignação

se apoderou de mim

por causa dos ímpios

que abandonam a tua lei.

54 Os teus estatutos têm sido

os meus cânticos

na casa da minha peregrinação.

55 Lembrei-me do teu nome, ó Senhor,

de noite,

e observei a tua lei.

56 Isto fiz eu,

porque guardei os teus mandamentos.

57 O Senhor é a minha porção;

eu disse

que observaria as tuas palavras.

58 Roguei deveras o teu favor

com todo o meu coração;

tem piedade de mim,

segundo a tua palavra.

59 Considerei os meus caminhos,

e voltei os meus pés

para os teus testemunhos.

60 Apressei-me, e não me detive,

a observar os teus mandamentos.

61 Bandos de ímpios me despojaram,

mas eu não me esqueci da tua lei.

62 À meia-noite me levantarei

para te louvar,

pelos teus justos juízos.

63 Companheiro sou

de todos os que te temem

e dos

que guardam os teus preceitos.

64 A terra, ó Senhor,

está cheia da tua benignidade;

ensina-me os teus estatutos.

65 Fizeste bem ao teu servo,

Senhor, segundo a tua palavra.

66 Ensina-me bom juízo e conhecimento,

pois cri

nos teus mandamentos.

67 Antes de ser afligido andava errado;

mas agora tenho guardado

a tua palavra.

68 Tu és bom e fazes bem;

ensina-me os teus estatutos.

69 Os soberbos forjaram mentiras contra mim;

mas eu

com todo

o meu coração guardarei os teus preceitos.

70 Engrossa-se-lhes o coração como gordura,

mas

eu me recreio

na tua lei.

71 Foi-me bom

ter sido afligido,

para que aprendesse

os teus estatutos.

72 Melhor é para mim

a lei da tua boca

do que milhares

de ouro ou prata.

73 As tuas mãos me fizeram

e me formaram;

dá-me inteligência

para entender

os teus mandamentos.

74 Os

que te temem alegraram-se quando me viram,

porque tenho esperado

na tua palavra.

75 Bem sei eu, ó Senhor,

que os teus juízos são justos,

e que segundo a tua fidelidade me afligiste.

76 Sirva pois

a tua benignidade para me consolar,

segundo a palavra que deste

ao teu servo.

77 Venham sobre mim as tuas misericórdias,

para que viva,

pois

a tua lei é a minha delícia.

78 Confundam-se os soberbos,

pois me trataram

de uma maneira perversa, sem causa;

mas eu meditarei

nos teus preceitos.

79 Voltem-se para mim

os que te temem,

e aqueles que têm conhecido

os teus testemunhos.

80 Seja reto

o meu coração nos teus estatutos,

para

que não seja confundido.

81 Desfalece a minha alma

pela tua salvação,

mas espero na tua palavra.

82 Os meus

olhos desfalecem pela tua palavra;

entrementes dizia:

Quando

me consolarás tu?

83 Pois estou

como odre na fumaça;

contudo não me esqueço

dos teus estatutos.

84 Quantos serão os dias

do teu servo?

Quando me farás justiça contra

os que me perseguem?

85 Os soberbos me cavaram covas,

o que

não é conforme a tua lei.

86 Todos

os teus mandamentos são verdade.

Com mentiras me perseguem;

ajuda-me.

87 Quase que me têm consumido sobre a terra,

mas eu

não deixei os teus preceitos.

88 Vivifica-me segundo a tua benignidade;

assim guardarei

o testemunho

da tua boca.

89 Para sempre, ó Senhor,

a tua palavra permanece no céu.

90 A tua fidelidade dura de geração em geração;

tu firmaste a terra,

e ela permanece firme.

91 Eles continuam

até ao dia de hoje,

segundo as tuas ordenações;

porque todos são teus servos.

92 Se a tua lei

não fora toda a minha recreação,

há muito

que pereceria na minha aflição.

93 Nunca me esquecerei

dos teus preceitos;

pois

por eles me tens vivificado.

94 Sou teu, salva-me;

pois tenho buscado os teus preceitos.

95 Os ímpios me esperam

para me destruírem,

mas eu considerarei

os teus testemunhos.

96 Tenho visto fim

a toda a perfeição,

mas o teu mandamento é amplíssimo.

97 Oh! Quanto amo a tua lei!

É a minha meditação em todo o dia.

98 Tu, pelos teus mandamentos,

me fazes mais sábio

do que os meus inimigos;

pois estão sempre comigo.

99 Tenho mais entendimento do

que todos os meus mestres,

porque

os teus testemunhos são a minha meditação.

100 Entendo mais do

que os antigos;

porque guardo os teus preceitos.

101 Desviei os meus pés

de todo caminho mau,

para guardar a tua palavra.

102 Não me apartei dos teus juízos,

pois tu me ensinaste.

103 Oh! Quão doces são as tuas palavras

ao meu paladar,

mais doces do que o mel à minha boca.

104 Pelos teus

mandamentos alcancei entendimento;

por isso odeio

todo falso caminho.

105 Lâmpada para

os meus pés é tua palavra,

e luz para o meu caminho.

106 Jurei, e o cumprirei,

que guardarei os teus justos juízos.

107 Estou aflitíssimo;

vivifica-me, ó Senhor,

segundo a tua palavra.

108 Aceita, eu te rogo,

as oferendas voluntárias da minha boca, ó Senhor;

ensina-me os teus juízos.

109 A minha alma está

de contínuo nas minhas mãos;

todavia não me esqueço

da tua lei.

110 Os ímpios me armaram laço;

contudo

não me desviei

dos teus preceitos.

111 Os teus testemunhos tenho eu tomado

por herança para sempre,

pois são

o gozo do meu coração.

112 Inclinei o meu coração

a guardar os teus estatutos,

para sempre, até ao fim.

113 Odeio os pensamentos vãos,

mas amo a tua lei.

114 Tu és o meu refúgio

e o meu escudo;

espero na tua palavra.

115 Apartai-vos de mim, malfeitores,

pois guardarei

os mandamentos

do meu Deus.

116 Sustenta-me conforme

a tua palavra,

para que viva,

e

não me deixes envergonhado

da minha esperança.

117 Sustenta-me, e serei salvo,

e de contínuo terei respeito

aos teus estatutos.

118 Tu tens pisado aos pés todos

os que se desviam dos teus estatutos,

pois o engano deles é falsidade.

119 Tu tiraste da terra todos os ímpios,

como a escória,

por isso amo os teus testemunhos.

120 O meu corpo se arrepiou com temor de ti,

e temi os teus juízos.

121 Fiz juízo e justiça;

não me entregues

aos meus opressores.

122 Fica por fiador

do teu servo para o bem;

não deixes que

os soberbos me oprimam.

123 Os meus olhos desfaleceram

pela tua salvação

e pela promessa da tua justiça.

124 Usa com

o teu servo segundo a tua benignidade,

e ensina-me os teus estatutos.

125 Sou teu servo;

dá-me inteligência,

para entender

os teus testemunhos.

126 Já é tempo de operares, ó Senhor,

pois eles têm quebrantado

a tua lei.

127 Por isso amo os teus mandamentos mais

do que o ouro,

e ainda mais do que o ouro fino.

128 Por isso estimo todos

os teus preceitos acerca de tudo,

como retos,

e odeio toda falsa vereda.

129 Maravilhosos são os teus testemunhos;

portanto,

a minha alma os guarda.

130 A entrada

das tuas palavras dá luz,

dá entendimento aos símplices.

131 Abri a minha boca,

e respirei,

pois que desejei os teus mandamentos.

132 Olha para mim,

e tem piedade de mim,

conforme usas com os

que amam o teu nome.

133 Ordena os meus passos

na tua palavra,

e não

se apodere

de mim iniquidade alguma.

134 Livra-me da opressão do homem;

assim guardarei

os teus preceitos.

135 Faze resplandecer o teu rosto

sobre o teu servo,

e ensina-me os teus estatutos.

136 Rios de águas correm

dos meus olhos,

porque

não guardam a tua lei.

137 Justo és, ó Senhor,

e retos são os teus juízos.

138 Os teus testemunhos

que ordenaste são retos

e muito fiéis.

139 O meu zelo me consumiu,

porque os meus inimigos

se esqueceram da tua palavra.

140 A tua palavra é muito pura;

portanto, o teu servo a ama.

141 Pequeno sou e desprezado,

porém não me esqueço

dos teus mandamentos.

142 A tua justiça é uma justiça eterna,

e a tua lei é a verdade.

143 Aflição e angústia

se apoderam de mim;

contudo os teus mandamentos são

o meu prazer.

144 A justiça

dos teus testemunhos é eterna;

dá-me inteligência, e viverei.

145 Clamei de todo o meu coração;

escuta-me, Senhor,

e guardarei os teus estatutos.

146 A ti te invoquei;

salva-me, e guardarei os teus testemunhos.

147 Antecipei o cair da noite,

e clamei;

esperei na tua palavra.

148 Os meus olhos anteciparam

as vigílias da noite,

para meditar na tua palavra.

149 Ouve a minha voz, segundo a tua benignidade;

vivifica-me,

ó Senhor, segundo o teu juízo.

150 Aproximam-se os que

se dão a maus-tratos;

afastam-se da tua lei.

151 Tu estás perto, ó Senhor,

e todos

os teus mandamentos são a verdade.

152 Acerca dos teus testemunhos soube,

desde a antiguidade,

que tu os fundaste para sempre.

153 Olha para a minha aflição,

e livra-me,

pois não me esqueci da tua lei.

154 Pleiteia a minha causa,

e livra-me;

vivifica-me segundo

a tua palavra.

155 A salvação está longe

dos ímpios,

pois não buscam

os teus estatutos.

156 Muitas são, ó Senhor,

as tuas misericórdias;

vivifica-me segundo os teus juízos.

157 Muitos são

os meus perseguidores e

os meus inimigos;

mas não me desvio

dos teus testemunhos.

158 Vi os transgressores, e me afligi,

porque não observam a tua palavra.

159 Considera como amo os teus preceitos;

vivifica-me,

ó Senhor, segundo a tua benignidade.

160 A tua palavra é

a verdade desde o princípio,

e cada um dos juízos

da tua justiça dura para sempre.

161 Príncipes me perseguiram sem causa,

mas

o meu coração temeu

a tua palavra.

162 Folgo com a tua palavra,

como aquele que acha um grande despojo.

163 Abomino e odeio a mentira;

mas amo a tua lei.

164 Sete vezes

no dia te louvo pelos juízos da tua justiça.

165 Muita paz têm

os que amam a tua lei,

e

para eles não há tropeço.

166 Senhor, tenho esperado na tua salvação,

e tenho cumprido os teus mandamentos.

167 A minha alma tem observado

os teus testemunhos;

amo-os excessivamente.

168 Tenho observado os teus preceitos,

e os teus testemunhos,

porque todos

os meus caminhos estão diante

de ti.

169 Chegue a ti

o meu clamor, ó Senhor;

dá-me entendimento conforme

a tua palavra.

170 Chegue a minha súplica perante

a tua face;

livra-me segundo a tua palavra.

171 Os meus lábios proferiram o louvor,

quando me ensinaste os teus estatutos.

172 A minha língua falará

da tua palavra,

pois todos

os teus mandamentos são justiça.

173 Venha a tua mão socorrer-me,

pois escolhi

os teus preceitos.

174 Tenho desejado a tua salvação, ó Senhor;

a tua lei é todo

o meu prazer.

175 Viva a minha alma,

e louvar-te-á;

ajudem-me os teus juízos.

176 Desgarrei-me como a ovelha perdida;

busca o teu servo,

pois não me esqueci

dos teus mandamentos.