1 Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. 2 Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn. 3 Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede. 4 Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn! 5 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig. 6 Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

7 Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

8 da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn. 9 Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du. 10 Ditt folk bosatte sig i landet; {Kana’n} du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! 11 Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap. 12 Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte. 13 Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans. {de. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig} 14 Når den Allmektige spreder konger der, {i Kana’n} da sner det på Salmon. {de. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, dss. da omskapes ulykke til lykke}

15 Et Guds fjell {de. et stort, mektig, høit fjell.} er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell. {de. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige}

16 Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig. 17 Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen. {likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, de. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer} 18 Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! 19 Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela. 20 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden. 21 Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

22 Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

23 forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene. 24 De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. 25 Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke. 26 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde! 27 Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, {fiendene} Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. 28 Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss! 29 For ditt tempel i Jerusalems skyld {de. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.} skal konger komme til dig med gaver. 30 Skjell på dyret i sivet, {de. Egypten} på stuteflokken med folke-kalvene, {de. de hedenske konger med sine folk} som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. 31 Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

32 I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

33 ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. 34 Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene. 35 Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!

Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Cântico

1 Levante-se Deus, e sejam dissipados os seus inimigos;

fugirão de diante

dele os

que o odeiam.

2 Como se impele a fumaça,

assim tu os impeles;

assim como a cera se derrete diante do fogo,

assim pereçam

os ímpios diante

de Deus.

3 Mas alegrem-se os justos,

e se regozijem na presença de Deus,

e folguem de alegria.

4 Cantai a Deus, cantai louvores ao seu nome;

louvai aquele que vai montado sobre os céus,

pois o seu nome é Senhor,

e exultai diante

dele.

5 Pai de órfãos e juiz de viúvas é Deus,

no seu lugar santo.

6 Deus faz que o solitário viva em família;

liberta aqueles

que estão presos em grilhões;

mas os rebeldes

habitam em terra

seca.

7 Ó Deus, quando saías diante do teu povo,

quando caminhavas pelo deserto,

(Selá.)

8 A terra abalava-se, e os céus destilavam perante a face de Deus;

até o próprio

Sinai foi

comovido na presença de Deus,

do Deus

de Israel.

9 Tu, ó Deus,

mandaste a chuva em abundância,

confortaste a tua herança,

quando estava cansada.

10 Nela habitava o teu rebanho;

tu, ó Deus,

fizeste provisão da tua bondade

para o pobre.

11 O Senhor deu a palavra;

grande era o exército

dos que

anunciavam as boas novas.

12 Reis de exércitos fugiram à pressa;

e aquela

que ficava em casa

repartia os despojos.

13 Ainda que vos tenhais deitado entre redis,

contudo sereis como as asas

de uma pomba,

cobertas de prata,

e as suas penas,

de ouro amarelo.

14 Quando o Onipotente ali espalhou os reis,

foi como a neve

em Salmon.

15 O monte de Deus é como o monte de Basã,

um monte elevado

como o monte

de Basã.

16 Por que saltais,

ó montes elevados? Este é o monte

que Deus desejou para a sua habitação,

e o

Senhor habitará

nele eternamente.

17 Os carros de Deus são vinte milhares, milhares de milhares.

O Senhor está entre eles,

como em Sinai,

no lugar santo.

18 Tu subiste ao alto, levaste cativo o cativeiro,

recebeste dons para os homens,

e até para os rebeldes,

para que o

Senhor Deus habitasse

entre eles.

19 Bendito seja o Senhor,

que de dia em dia nos carrega de benefícios;

o Deus que é a nossa salvação. (Selá.)

20 O nosso Deus é o Deus da salvação;

e a Deus,

o Senhor,

pertencem os livramentos da morte.

21 Mas Deus ferirá gravemente a cabeça

de seus inimigos

e o crânio cabeludo do

que anda em suas culpas.

22 Disse o Senhor:

Eu os farei voltar de Basã,

farei voltar o meu povo

das profundezas do mar;

23 Para que o teu pé mergulhe

no sangue de teus inimigos,

e no mesmo a língua

dos teus cães.

24 Ó Deus, eles têm visto os teus caminhos;

os caminhos do meu Deus, meu Rei,

no santuário.

25 Os cantores iam adiante, os tocadores de instrumentos atrás;

entre eles

as donzelas tocando

adufes.

26 Celebrai a Deus nas congregações;

ao Senhor,

desde a fonte

de Israel.

27 Ali está o pequeno Benjamim,

que domina sobre eles,

os príncipes de Judá com o seu ajuntamento,

os príncipes de Zebulom

e os príncipes

de Naftali.

28 O teu Deus ordenou a tua força;

fortalece, ó Deus,

o que já fizeste para nós.

29 Por amor do teu templo em Jerusalém,

os reis te

trarão presentes.

30 Repreende asperamente as feras dos canaviais,

a multidão dos touros,

com os novilhos dos povos,

até que cada um se submeta com peças de prata;

dissipa os povos

que desejam a

guerra.

31 Príncipes virão do Egito;

a Etiópia cedo estenderá

para Deus as suas mãos.

32 Reinos da terra, cantai a Deus, cantai louvores ao Senhor.

(Selá.)

33 Àquele que vai montado sobre os céus dos céus,

que existiam desde a antiguidade;

eis que envia a sua voz,

dá um brado

veemente.

34 Atribuí a Deus fortaleza;

a sua excelência está sobre Israel e a sua fortaleza

nas mais altas nuvens.

35 Ó Deus, tu és tremendo desde os teus santuários;

o Deus

de Israel é o

que dá força e poder ao seu povo.

Bendito seja Deus!