1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. 2 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. 3 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. 4 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! 5 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. 6 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, 7 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. 8 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.

9 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.

10 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. 11 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. 12 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. 13 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. 14 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. 15 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, 16 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.

17 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.

18 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, 19 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. 20 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, 21 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. 22 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. 23 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! 24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? 25 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. 26 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!

Ao mestre de canto. Dos filhos de Corá. Salmo didático

1 Ó Deus, nós ouvimos com os nossos ouvidos,

e nossos pais nos têm contado a obra que fizeste em seus dias,

nos tempos

da antiguidade.

2 Como expulsaste os gentios

com a tua mão

e os plantaste a eles;

como afligiste os

povos e os

derrubaste.

3 Pois não conquistaram a terra pela sua espada,

nem o seu braço os salvou,

mas a tua destra e o teu braço,

e a

luz da

tua face,

porquanto te

agradaste deles.

4 Tu és o meu Rei, ó Deus;

ordena salvações para Jacó.

5 Por ti venceremos os nossos inimigos;

pelo teu nome pisaremos os

que se levantam

contra nós.

6 Pois eu não confiarei no meu arco,

nem a minha

espada me salvará.

7 Mas tu nos salvaste dos nossos inimigos,

e confundiste

os que

nos odiavam.

8 Em Deus nos gloriamos todo o dia,

e louvamos o

teu nome eternamente.

(Selá.)

9 Mas agora tu nos rejeitaste e nos confundiste,

e não sais

com os nossos

exércitos.

10 Tu nos fazes retirar do inimigo,

e aqueles que

nos odeiam nos saqueiam

para si.

11 Tu nos entregaste como ovelhas para comer,

e nos espalhaste

entre os gentios.

12 Tu vendes por nada o teu povo,

e não aumentas a tua riqueza com o seu preço.

13 Tu nos pões por opróbrio aos nossos vizinhos,

por escárnio

e zombaria daqueles

que estão à roda de nós.

14 Tu nos pões por provérbio entre os gentios,

por movimento

de cabeça

entre os povos.

15 A minha confusão está constantemente diante de mim,

e a vergonha

do meu rosto me cobre,

16 À voz daquele que afronta e blasfema,

por causa do inimigo

e do vingador.

17 Tudo isto nos sobreveio;

contudo não nos esquecemos de ti,

nem nos houvemos falsamente

contra a tua aliança.

18 O nosso coração não voltou atrás,

nem os nossos

passos se

desviaram das tuas

veredas;

19 Ainda que nos quebrantaste num lugar de dragões,

e nos cobriste

com a sombra

da morte.

20 Se nós esquecemos o nome do nosso Deus,

e estendemos as nossas mãos

para um deus

estranho,

21 Porventura não esquadrinhará Deus isso?

Pois ele sabe

os segredos

do coração.

22 Sim, por amor de ti,

somos mortos todo o dia;

somos reputados

como ovelhas

para o matadouro.

23 Desperta, por que dormes,

Senhor? Acorda,

não nos rejeites

para sempre.

24 Por que escondes a tua face,

e te esqueces da nossa miséria

e da nossa opressão?

25 Pois a nossa alma está abatida até ao pó;

o nosso ventre

se apega

à terra.

26 Levanta-te em nosso auxílio,

e resgata-nos por amor

das tuas misericórdias.