1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang. 2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem. 3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt. 4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk: 5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer! 6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig. 9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn. 10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall. 11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig. 12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det. 13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? 14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt, 15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig. 18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. 19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik. 20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn. 21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine. 22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder! 23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

Salmo de Asafe

1 O Deus poderoso, o Senhor,

falou e chamou a terra

desde o nascimento do sol até ao seu ocaso.

2 Desde Sião,

a perfeição da formosura,

resplandeceu Deus.

3 Virá o nosso Deus, e não se calará;

um fogo

se irá consumindo diante dele,

e haverá grande

tormenta ao redor

dele.

4 Chamará os céus lá do alto,

e a terra,

para julgar o seu povo.

5 Ajuntai-me os meus santos,

aqueles que fizeram comigo

uma aliança

com sacrifícios.

6 E os céus anunciarão a sua justiça;

pois Deus mesmo é o Juiz. (Selá.)

7 Ouve, povo meu, e eu falarei;

ó Israel, e eu protestarei contra ti:

Sou Deus,

sou o teu Deus.

8 Não te repreenderei pelos teus sacrifícios,

ou holocaustos,

que estão

continuamente perante mim.

9 Da tua casa não tirarei bezerro,

nem bodes

dos teus currais.

10 Porque meu é todo animal da selva,

e o gado

sobre milhares

de montanhas.

11 Conheço todas as aves dos montes;

e minhas

são todas as feras

do campo.

12 Se eu tivesse fome,

não to diria,

pois meu é o mundo

e toda a

sua plenitude.

13 Comerei eu carne

de touros? Ou beberei sangue de bodes?

14 Oferece a Deus sacrifício de louvor,

e paga

ao Altíssimo os

teus votos.

15 E invoca-me no dia da angústia;

eu te livrarei,

e tu me glorificarás.

16 Mas ao ímpio diz Deus:

Que fazes tu em recitar os meus estatutos,

e em tomar a minha aliança

na tua boca?

17 Visto que odeias a correção,

e lanças as minhas palavras para detrás de ti.

18 Quando vês o ladrão, consentes com ele,

e tens a tua parte

com adúlteros.

19 Soltas a tua boca para o mal,

e a tua língua compõe o engano.

20 Assentas-te a falar contra teu irmão;

falas mal

contra o filho de tua mãe.

21 Estas coisas tens feito, e eu me calei;

pensavas que era tal como tu,

mas eu te

repreenderei,

e as porei

por ordem diante dos teus olhos:

22 Ouvi pois isto, vós que vos esqueceis de Deus;

para que

eu vos não faça em pedaços,

sem haver

quem vos livre.

23 Aquele que oferece o sacrifício de louvor me glorificará;

e àquele

que bem ordena

o seu caminho

eu mostrarei a salvação

de Deus.