1 Til sangmesteren; efter "en målløse due på de fjerne steder;"{kanskje melodien} av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. 2 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. 3 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. 4 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? 5 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. 6 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. 7 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!

8 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?

9 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. 10 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. 11 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? 12 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. 13 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.

Ao mestre de canto, segundo a melodia "A pomba nos terebintos distantes". Hino de Davi, quando os filisteus o prenderam em Gate

1 Tem misericórdia de mim, ó Deus,

porque o homem

procura devorar-me;

pelejando todo dia,

me oprime.

2 Os meus inimigos procuram devorar-me todo dia;

pois são muitos os

que pelejam contra mim,

ó Altíssimo.

3 Em qualquer tempo em que eu temer,

confiarei em ti.

4 Em Deus louvarei a sua palavra, em Deus pus a minha confiança;

não temerei o

que me

possa fazer a

carne.

5 Todos os dias torcem as minhas palavras;

todos os seus

pensamentos são contra mim

para o mal.

6 Ajuntam-se, escondem-se,

marcam os meus passos,

como aguardando a

minha alma.

7 Porventura escaparão eles

por meio da sua iniquidade? Ó Deus,

derruba os povos

na tua ira!

8 Tu contas as minhas vagueações;

põe as minhas lágrimas

no teu odre.

Não estão elas

no teu

livro?

9 Quando eu a ti clamar,

então voltarão para trás os meus inimigos:

isto sei eu,

porque Deus é

por mim.

10 Em Deus louvarei a sua palavra;

no Senhor louvarei a sua palavra.

11 Em Deus tenho posto a minha confiança;

não temerei o

que me

possa fazer o

homem.

12 Os teus votos estão sobre mim, ó Deus;

eu te

renderei ações

de graças;

13 Pois tu livraste a minha alma da morte;

não livrarás os meus pés da queda,

para andar diante

de Deus

na luz

dos viventes?