1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 12 ¥demarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

Ao mestre de canto. De Davi. Cântico

1 A ti, ó Deus, espera o louvor em Sião,

e a ti

se pagará o voto.

2 Ó tu que ouves as orações,

a ti virá toda a carne.

3 Prevalecem as iniquidades contra mim;

porém tu

limpas as nossas

transgressões.

4 Bem-aventurado aquele a quem

tu escolhes,

e fazes chegar

a ti, para que habite em teus átrios;

nós seremos fartos

da bondade da tua casa e

do teu santo templo.

5 Com coisas tremendas em justiça nos responderás, ó Deus da nossa salvação;

tu és a esperança

de todas as extremidades

da terra,

e daqueles

que estão longe

sobre o mar.

6 O que pela sua força

consolida os montes,

cingido de fortaleza;

7 O que aplaca o ruído dos mares, o ruído das suas ondas,

e o tumulto

dos povos.

8 E os que habitam nos fins

da terra temem os teus sinais;

tu fazes alegres

as saídas

da manhã

e da tarde.

9 Tu visitas a terra, e a refrescas;

tu a enriqueces grandemente com o rio de Deus,

que está cheio de água;

tu lhe preparas o trigo,

quando assim a

tens preparada.

10 Enches de água os seus sulcos;

tu lhe aplanas as leivas;

tu a amoleces com a muita chuva;

abençoas as suas novidades.

11 Coroas o ano com a tua bondade,

e as tuas veredas destilam gordura.

12 Destilam sobre os pastos do deserto,

e os outeiros os cingem

de alegria.

13 Os campos se vestem de rebanhos,

e os vales se cobrem de trigo;

eles se regozijam

e cantam.