1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! 2 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! 3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. 4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. 5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. 6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder. 7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket. 8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig. 9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt 10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. 11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. 14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. 15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. 17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. 18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. 19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden 20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, 21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, 22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

23 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.

24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. 25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. 26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, 27 men du er den samme, og dine år får ingen ende. 28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

Oração do aflito que, desfalecido, derrama a sua queixa diante do Senhor

1 Senhor, ouve a minha oração,

e chegue a ti o meu clamor.

2 Não escondas de mim

o teu rosto no dia da minha angústia,

inclina para mim os teus ouvidos;

no dia

em que eu clamar, ouve-me depressa.

3 Porque os meus dias

se consomem como a fumaça,

e

os meus ossos ardem como lenha.

4 O meu coração está ferido

e seco como a erva,

por isso me esqueço

de comer o meu pão.

5 Por causa da voz

do meu gemido os meus ossos

se apegam à minha pele.

6 Sou semelhante ao pelicano no deserto;

sou como um mocho nas solidões.

7 Vigio,

sou como o pardal solitário

no telhado.

8 Os meus inimigos me afrontam todo

o dia;

os que se enfurecem contra

mim têm jurado contra mim.

9 Pois tenho comido cinza como pão,

e misturado

com lágrimas a minha bebida,

10 Por causa da tua ira

e da tua indignação,

pois tu me levantaste

e me arremessaste.

11 Os meus dias são como

a sombra que declina,

e como a erva me vou secando.

12 Mas tu, Senhor,

permanecerás para sempre,

a tua memória

de geração em geração.

13 Tu te levantarás e terás piedade de Sião;

pois

o tempo de te compadeceres dela,

o tempo determinado, já chegou.

14 Porque os teus servos têm prazer

nas suas pedras,

e se compadecem do seu pó.

15 Então os gentios temerão

o nome do Senhor,

e todos os reis

da terra a tua glória.

16 Quando o Senhor edificar a Sião,

aparecerá na sua glória.

17 Ele atenderá à oração do desamparado,

e

não desprezará a sua oração.

18 Isto se escreverá para

a geração futura;

e o povo que

se criar louvará ao Senhor.

19 Pois olhou desde o alto do seu santuário,

desde

os céus o Senhor contemplou a terra,

20 Para ouvir o gemido dos presos,

para soltar

os sentenciados à morte;

21 Para anunciarem o nome

do Senhor em Sião,

e o seu louvor em Jerusalém,

22 Quando os povos se ajuntarem,

e os reinos,

para servirem ao Senhor.

23 Abateu a minha força

no caminho;

abreviou os meus dias.

24 Dizia eu: Meu Deus,

não me leves no meio dos meus dias,

os teus anos são

por todas as gerações.

25 Desde a antiguidade fundaste a terra,

e

os céus são obra das tuas mãos.

26 Eles perecerão, mas tu permanecerás;

todos eles

se envelhecerão

como um vestido;

como roupa os mudarás,

e ficarão mudados.

27 Porém tu és o mesmo,

e os teus anos nunca terão fim.

28 Os filhos dos teus servos continuarão,

e

a sua semente ficará firmada perante ti.