1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud! Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud! 2 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen! 3 Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag! 4 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud. 5 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han {de. Josef.} drog ut gjennem Egyptens land. (-)Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente: 6 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven. 7 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

8 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

9 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud. 10 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den! 11 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig. 12 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd. 13 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier! 14 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere. 15 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. 16 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

Ao mestre de canto, segundo a melodia "Os lagares". Salmo de Asafe

1 Exultai a Deus, nossa fortaleza;

jubilai

ao Deus de Jacó.

2 Tomai um salmo,

e trazei junto o tamborim,

a harpa suave e o saltério.

3 Tocai a trombeta na lua nova,

no tempo apontado

da nossa solenidade.

4 Porque isto era um estatuto para Israel,

e uma lei do Deus de Jacó.

5 Ordenou-o em José por testemunho,

quando saíra pela terra

do Egito,

onde ouvi uma língua

que não entendia.

6 Tirei de seus ombros a carga;

as suas

mãos foram livres dos cestos.

7 Clamaste na angústia,

e te livrei;

respondi-te no lugar oculto

dos trovões;

provei-te nas águas de Meribá.

(Selá.)

8 Ouve-me, povo meu,

e eu te atestarei:

Ah, Israel,

se me ouvires!

9 Não haverá entre

ti deus alheio,

nem te prostrarás

ante um deus estranho.

10 Eu sou o Senhor teu Deus,

que te tirei

da terra do Egito;

abre bem a tua boca,

e ta encherei.

11 Mas o meu povo

não quis ouvir a minha voz,

e Israel não me quis.

12 Portanto eu

os entreguei aos desejos dos seus corações,

e andaram

nos seus próprios conselhos.

13 Oh!

Se o meu povo me tivesse ouvido!

Se Israel andasse

nos meus caminhos!

14 Em breve abateria

os seus inimigos,

e viraria a minha mão contra

os seus adversários.

15 Os que odeiam

ao Senhor ter-se-lhe-iam sujeitado,

e o seu tempo seria eterno.

16 E o sustentaria com o trigo mais fino,

e o fartaria

com o mel saído da rocha.