1 Til sangmesteren; efter "iljer;"{kanskje melodien} av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. 2 Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. 3 Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! 4 Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. 5 Dine piler er hvesset(-)folkeferd faller under dig-de trenger inn i hjertet på kongens fiender.

6 Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.

7 Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. 8 Av myrra og aloè og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. 9 Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir.

10 Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus,

11 og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. 12 Og Tyrus’datter skal søke din yndest med gaver-de rike blandt folket. 13 Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. 14 I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. 15 De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. 16 I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. 17 Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid.

Ao mestre de canto, segundo a melodia "Os lírios". Dos filhos de Corá. Salmo didático. Cântico de amor

1 O meu coração ferve com palavras boas,

falo do que tenho feito no tocante ao Rei.

A minha língua é a pena

de um destro

escritor.

2 Tu és mais formoso do que os filhos dos homens;

a graça

se derramou em teus lábios;

por isso Deus

te abençoou

para sempre.

3 Cinge a tua espada à coxa, ó valente,

com a tua glória

e a tua

majestade.

4 E neste teu esplendor cavalga prosperamente,

por causa da verdade,

da mansidão e da justiça;

e a tua

destra te ensinará

coisas terríveis.

5 As tuas flechas são agudas

no coração dos inimigos do rei,

e por elas

os povos caíram debaixo

de ti.

6 O teu trono, ó Deus, é eterno e perpétuo;

o cetro do teu

reino é um cetro

de equidade.

7 Tu amas a justiça e odeias a impiedade;

por isso Deus,

o teu Deus,

te ungiu com óleo

de alegria mais do

que a teus companheiros.

8 Todas as tuas vestes cheiram a mirra

e aloés e cássia,

desde os palácios

de marfim de

onde te alegram.

9 As filhas dos reis estavam

entre as tuas ilustres mulheres;

à tua direita

estava a rainha ornada

de finíssimo ouro de Ofir.

10 Ouve, filha, e olha, e inclina os teus ouvidos;

esquece-te do teu povo

e da casa

do teu pai.

11 Então o rei se afeiçoará da tua formosura,

pois ele

é teu Senhor;

adora-o.

12 E a filha de Tiro estará ali com presentes;

os ricos

do povo

suplicarão o teu favor.

13 A filha do rei é toda ilustre lá dentro;

o seu vestido

é entretecido

de ouro.

14 Levá-la-ão ao rei

com vestidos bordados;

as virgens

que a

acompanham a trarão

a ti.

15 Com alegria e regozijo as trarão;

elas entrarão

no palácio do rei.

16 Em lugar de teus pais estarão teus filhos;

deles farás príncipes

sobre toda a

terra.

17 Farei lembrado o teu nome

de geração em geração;

por isso os

povos te louvarão

eternamente.