1 Til sangmesteren; av David; til ihukommelse. Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! 2 La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme! 3 La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld! 4 La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud! 5 For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke!

Ao mestre de canto. De Davi. Em memória

1 Apressa-te, ó Deus,

em me livrar;

Senhor, apressa-te

em ajudar-me.

2 Fiquem envergonhados e confundidos os que procuram a minha alma;

voltem para

trás e

confundam-se os

que me desejam mal.

3 Virem as costas

como recompensa da sua vergonha os

que dizem:

Ah! Ah!

4 Folguem e alegrem-se em ti todos os que te buscam;

e aqueles

que amam a tua

salvação digam continuamente:

Engrandecido seja Deus.

5 Eu, porém, estou aflito e necessitado;

apressa-te por mim, ó Deus.

Tu és o meu auxílio e o meu libertador;

Senhor, não te detenhas.