1 Til sangmesteren, efter Gittit; av Korahs barn; en salme. Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud! Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud! 2 Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. 3 Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger(-)dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! 4 Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela. 5 Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier. {de. veiene til Guds hus} 6 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse. {de. endog de største trengsler blir dem til velsignelse} 7 De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion.

8 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.

9 Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn! 10 For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt. 11 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld. 12 Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig.

Ao mestre de canto, segundo a melodia "Os lagares". Salmo dos filhos de Corá

1 Quão amáveis são

os teus tabernáculos,

Senhor dos Exércitos!

2 A minha alma está desejosa,

e desfalece pelos átrios do Senhor;

o meu coração e

a minha carne clamam pelo Deus vivo.

3 Até o pardal encontrou casa,

e a andorinha ninho para si,

onde ponha seus filhos,

até mesmo nos teus altares,

Senhor dos Exércitos,

Rei meu e Deus meu.

4 Bem-aventurados os

que habitam em tua casa;

louvar-te-ão continuamente. (Selá.)

5 Bem-aventurado

o homem cuja força está em ti,

em cujo coração estão

os caminhos aplanados.

6 Que, passando pelo vale de Baca,

faz dele uma fonte;

a chuva

também enche os tanques.

7 Vão indo de força em força;

cada um deles

em Sião aparece perante Deus.

8 Senhor Deus dos Exércitos, escuta a minha oração;

inclina os ouvidos,

ó Deus de Jacó! (Selá.)

9 Olha, ó Deus, escudo nosso,

e contempla o rosto do teu ungido.

10 Porque vale mais um dia

nos teus átrios

do que mil.

Preferiria estar à porta da casa

do meu Deus,

a habitar nas tendas dos ímpios.

11 Porque o Senhor Deus é um sol

e escudo;

o Senhor dará graça e glória;

não retirará bem algum

aos que andam na retidão.

12 Senhor dos Exércitos, bem-aventurado o homem que em ti põe a sua confiança.