1 En sang, en salme av David. Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. {de. sjel} Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære. {de. sjel} 2 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 3 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. 4 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. 5 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

6 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

7 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 8 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra’m er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 9 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. 10 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 11 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 12 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 13 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

Cântico. Salmo de Davi

1 Preparado está o meu coração, ó Deus;

cantarei e darei louvores

até com a minha glória.

2 Despertai, saltério e harpa;

eu mesmo despertarei ao romper da alva.

3 Louvar-te-ei entre os povos, Senhor,

e

a ti cantarei louvores entre

as nações.

4 Porque a tua benignidade

se estende até aos céus,

e a tua verdade chega

até às mais altas nuvens.

5 Exalta-te sobre os céus,

ó Deus,

e a tua glória

sobre toda a terra.

6 Para que sejam livres

os teus amados,

salva-nos com a tua destra,

e ouve-nos.

7 Deus falou na sua santidade;

eu me regozijarei; repartirei a Siquém,

e medirei o vale de Sucote.

8 Meu é Gileade, meu é Manassés;

e Efraim

a força da minha cabeça,

Judá o meu legislador.

9 Moabe a minha bacia

de lavar;

sobre Edom lançarei

o meu sapato,

sobre a Filístia jubilarei.

10 Quem me levará

à cidade forte?

Quem me guiará até Edom?

11 Porventura não serás tu, ó Deus, que nos rejeitaste?

E não sairás, ó Deus,

com os nossos exércitos?

12 Dá-nos auxílio para sair da angústia,

porque vão é o socorro da parte do homem.

13 Em Deus faremos proezas,

pois ele calcará aos pés os nossos inimigos.