1 Til sangmesteren; en salme av David. Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn, Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn, 2 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig! 3 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela. 4 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall! 5 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela. 6 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst! 7 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.

8 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.

9 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder. 10 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig. 11 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag. 12 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet. 13 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.

Ao mestre de canto. Salmo de Davi

1 Livra-me, ó Senhor,

do homem mau;

guarda-me do homem violento,

2 Que pensa o mal no coração;

continuamente se ajuntam

para a guerra.

3 Aguçaram as línguas

como a serpente;

o veneno das víboras está

debaixo dos seus lábios. (Selá.)

4 Guarda-me, ó Senhor,

das mãos do ímpio;

guarda-me do homem violento;

os quais se propuseram

transtornar os meus passos.

5 Os soberbos armaram-me

laços e cordas;

estenderam a rede

ao lado do caminho;

armaram-me laços corrediços.

(Selá.)

6 Eu disse ao Senhor:

Tu és o meu Deus;

ouve a voz das minhas súplicas,

ó Senhor.

7 Ó Deus o Senhor,

fortaleza da minha salvação,

tu cobriste a minha cabeça

no dia da batalha.

8 Não concedas, ó Senhor,

ao ímpio os seus desejos;

não promovas o seu mau propósito,

para que não se exalte. (Selá.)

9 Quanto à cabeça dos que me cercam,

cubra-os a maldade

dos seus lábios.

10 Caiam sobre eles brasas vivas;

sejam lançados no fogo,

em covas profundas,

para que se não tornem

a levantar.

11 Não terá firmeza na terra

o homem de má língua;

o mal perseguirá o homem violento

até que seja desterrado.

12 Sei que o Senhor sustentará

a causa do oprimido,

e o direito do necessitado.

13 Assim os justos louvarão

o teu nome;

os retos habitarão

na tua presença.