1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig, 2 min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig. 3 Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham! 4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi. 5 Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker! 6 La lynet lyne og spred dem, {fiendene} send dine piler og skrem dem! 7 Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd, 8 de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

9 Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

10 du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd. 11 Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd, 12 forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott, 13 forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater, 14 at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater. 15 Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Salmo de Davi

1 Bendito seja o Senhor,

minha rocha,

que ensina as minhas mãos

para a peleja

e os meus dedos para a guerra;

2 Benignidade minha

e fortaleza minha;

alto retiro meu

e meu libertador és tu;

escudo meu, em quem eu confio,

e que me sujeita o meu povo.

3 Senhor, que é o homem,

para que o conheças,

e o filho do homem,

para que o estimes?

4 O homem é semelhante à vaidade;

os seus dias são

como a sombra que passa.

5 Abaixa, ó Senhor,

os teus céus, e desce;

toca os montes,

e fumegarão.

6 Vibra os teus raios e dissipa-os;

envia as tuas flechas,

e desbarata-os.

7 Estende as tuas mãos desde o alto;

livra-me, e arrebata-me

das muitas águas

e das mãos dos filhos estranhos,

8 Cuja boca fala vaidade,

e a sua mão direita

é a destra de falsidade.

9 A ti, ó Deus,

cantarei um cântico novo;

com o saltério

e instrumento de dez cordas

te cantarei louvores;

10 A ti, que dás a salvação aos reis,

e que livras a Davi, teu servo,

da espada maligna.

11 Livra-me, e tira-me das mãos

dos filhos estranhos,

cuja boca fala vaidade,

e a sua mão direita

é a destra de iniquidade,

12 Para que nossos filhos sejam

como plantas crescidas

na sua mocidade;

para que as nossas filhas sejam

como pedras de esquina

lavradas à moda de palácio;

13 Para que as nossas despensas

se encham de todo provimento;

para que os nossos rebanhos

produzam a milhares

e a dezenas de milhares

nas nossas ruas.

14 Para que os nossos bois

sejam fortes para o trabalho;

para que não haja nem assaltos,

nem saídas,

nem gritos nas nossas ruas.

15 Bem-aventurado o povo

ao qual assim acontece;

bem-aventurado é o povo

cujo Deus é o Senhor.