1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, 2 og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. 3 For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. 4 Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. 5 Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. 6 Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela.

7 Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!

8 La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! 9 Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. 10 Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! 11 For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, 12 og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener.

Salmo de Davi

1 Ó Senhor, ouve a minha oração,

inclina os ouvidos

às minhas súplicas;

escuta-me segundo a tua verdade,

e segundo a tua justiça.

2 E não entres em juízo

com o teu servo,

porque à tua vista não se achará

justo nenhum vivente.

3 Pois o inimigo perseguiu

a minha alma;

atropelou-me até ao chão;

fez-me habitar na escuridão,

como aqueles que morreram

há muito.

4 Pois que o meu espírito

se angustia em mim;

e o meu coração em mim

está desolado.

5 Lembro-me dos dias antigos;

considero todos os teus feitos;

medito na obra das tuas mãos.

6 Estendo para ti as minhas mãos;

a minha alma tem sede de ti,

como terra sedenta. (Selá.)

7 Ouve-me depressa, ó Senhor;

o meu espírito desmaia.

Não escondas de mim a tua face,

para que não seja semelhante

aos que descem à cova.

8 Faze-me ouvir a tua benignidade

pela manhã,

pois em ti confio;

faze-me saber o caminho

que devo seguir,

porque a ti levanto a minha alma.

9 Livra-me, ó Senhor,

dos meus inimigos;

fujo para ti, para me esconder.

10 Ensina-me a fazer a tua vontade,

pois és o meu Deus.

O teu Espírito é bom;

guie-me por terra plana.

11 Vivifica-me, ó Senhor,

por amor do teu nome;

por amor da tua justiça,

tira a minha alma da angústia.

12 E por tua misericórdia

desarraiga os meus inimigos,

e destrói a todos

os que angustiam a minha alma;

pois sou teu servo.