1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe! 2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer! 3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder, 4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie, 5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land. 6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen, 9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning. 10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier. 11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Vinde, cantemos ao Senhor;

jubilemos

à rocha

da nossa salvação.

2 Apresentemo-nos ante

a sua face com louvores,

e celebremo-lo com salmos.

3 Porque

o Senhor é Deus grande,

e Rei grande

sobre todos os deuses.

4 Nas suas mãos estão

as profundezas da terra,

e as alturas

dos montes são suas.

5 Seu é o mar,

e ele o fez,

e as suas mãos formaram a terra seca.

6 Ó, vinde, adoremos e prostremo-nos;

ajoelhemos diante

do Senhor

que nos criou.

7 Porque ele é o nosso Deus,

e nós povo do seu pasto

e ovelhas da sua mão.

Se hoje ouvirdes a sua voz,

8 Não endureçais os vossos corações,

assim como

na provocação e como

no dia da tentação no deserto;

9 Quando vossos

pais me tentaram,

me provaram,

e viram

a minha obra.

10 Quarenta anos estive desgostado

com esta geração,

e disse:

É um povo

que erra de coração,

e não tem conhecido

os meus caminhos.

11 A quem jurei na minha ira

que não entrarão no meu repouso.