1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. 2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. 3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. 4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. 5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. 6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. 7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, 8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! 9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. 10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. 11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. 14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. 15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. 16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. 17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? 18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. 19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; 20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover {de. Guds lover.} kjenner de ikke. Halleluja!

1 Louvai ao Senhor,

porque é bom cantar louvores

ao nosso Deus,

porque é agradável;

decoroso é o louvor.

2 O Senhor edifica a Jerusalém,

congrega os dispersos de Israel.

3 Sara os quebrantados de coração,

e lhes ata as suas feridas.

4 Conta o número das estrelas,

chama-as a todas

pelos seus nomes.

5 Grande é o nosso Senhor,

e de grande poder;

o seu entendimento

é infinito.

6 O Senhor eleva os humildes,

e abate os ímpios até à terra.

7 Cantai ao Senhor

em ação de graças;

cantai louvores ao nosso Deus

sobre a harpa.

8 Ele é o que cobre o céu

de nuvens,

o que prepara a chuva

para a terra,

e o que faz produzir erva

sobre os montes;

9 O que dá aos animais

o seu sustento,

e aos filhos dos corvos,

quando clamam.

10 Não se deleita

na força do cavalo,

nem se compraz

nas pernas do homem.

11 O Senhor se agrada

dos que o temem

e dos que esperam

na sua misericórdia.

12 Louva, ó Jerusalém,

ao Senhor;

louva, ó Sião, ao teu Deus.

13 Porque fortaleceu

os ferrolhos das tuas portas;

abençoa aos teus filhos

dentro de ti.

14 Ele é o que põe em paz

os teus termos,

e da flor da farinha te farta.

15 O que envia o seu mandamento

à terra;

a sua palavra corre velozmente.

16 O que dá a neve como lã;

espalha a geada como cinza;

17 O que lança o seu gelo

em pedaços;

quem pode resistir ao seu frio?

18 Manda a sua palavra,

e os faz derreter;

faz soprar o vento,

e correm as águas.

19 Mostra a sua palavra a Jacó,

os seus estatutos

e os seus juízos a Israel.

20 Não fez assim

a nenhuma outra nação;

e quanto aos seus juízos,

não os conhecem.

Louvai ao Senhor.