1 Til sangmesteren, på strengelek; av David. Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn! Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn! 2 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi! 3 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden. 4 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

5 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

6 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt, 7 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham! 8 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.

Ao mestre de canto. Com instrumentos de cordas. De Davi

1 Ouve, ó Deus, o meu clamor;

atende à minha oração.

2 Desde o fim da terra clamarei a ti,

quando o meu coração estiver desmaiado;

leva-me para a rocha

que é mais alta do

que eu.

3 Pois tens sido um refúgio para mim,

e uma torre forte contra o inimigo.

4 Habitarei no teu tabernáculo

para sempre;

abrigar-me-ei no esconderijo

das tuas asas.

(Selá.)

5 Pois tu, ó Deus, ouviste os meus votos;

deste-me a herança

dos que temem

o teu nome.

6 Prolongarás os dias do rei;

e os seus anos serão

como muitas gerações.

7 Ele permanecerá diante de Deus para sempre;

prepara-lhe misericórdia

e verdade

que o preservem.

8 Assim cantarei louvores ao teu nome perpetuamente,

para pagar os meus votos

de dia

em dia.