1 Til sangmesteren; "orderv ikke;"{kanskje melodien} av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen. Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over. Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over. 2 Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig. 3 Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet. 4 Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd. 5 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden! 6 De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.

7 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.

8 Våkn op, min ære, {de. sjel} våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 9 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene. 10 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. 11 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!

Ao mestre de canto, segundo a melodia "Não destruas". Hino de Davi, quando fugia de Saul, na caverna

1 Tem misericórdia de mim, ó Deus, tem misericórdia de mim,

porque a minha alma confia em ti;

e à sombra das tuas asas me abrigo,

até que passem

as calamidades.

2 Clamarei ao Deus altíssimo,

ao Deus que

por mim tudo executa.

3 Ele enviará desde os céus,

e me salvará do

desprezo daquele que procurava devorar-me.

(Selá.) Deus enviará a sua misericórdia

e a sua

verdade.

4 A minha alma está entre leões,

e eu estou

entre aqueles que estão abrasados,

filhos dos homens,

cujos dentes são lanças e flechas,

e a sua língua espada afiada.

5 Sê exaltado, ó Deus, sobre os céus;

seja a tua glória

sobre toda a

terra.

6 Armaram uma rede aos meus passos;

a minha alma está abatida.

Cavaram uma cova diante de mim,

porém eles mesmos caíram no meio dela.

(Selá.)

7 Preparado está o meu coração,

ó Deus, preparado está o meu coração;

cantarei,

e darei louvores.

8 Desperta, glória minha; despertai, saltério e harpa;

eu mesmo despertarei

ao romper da alva.

9 Louvar-te-ei, Senhor, entre os povos;

eu te

cantarei entre as

nações.

10 Pois a tua misericórdia é grande até aos céus,

e a tua verdade

até às nuvens.

11 Sê exaltado, ó Deus, sobre os céus;

e seja a tua glória

sobre toda a

terra.