1 Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet! Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet! 2 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig! 3 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig. 4 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern. 5 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud. 6 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren. 7 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler; 8 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

9 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

10 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret. 11 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig. 12 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar. 13 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv. 14 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud. 15 I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! 16 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet! 17 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! 18 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

19 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

20 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv. 21 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by. 22 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig. 23 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. 24 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

Ao mestre de canto. Salmo de Davi

1 Em ti, Senhor, confio;

nunca me deixes confundido.

Livra-me pela tua justiça.

2 Inclina para mim os teus ouvidos, livra-me depressa;

sê a minha firme rocha,

uma casa fortíssima

que me salve.

3 Porque tu és a minha rocha e a minha fortaleza;

assim, por amor

do teu nome,

guia-me e encaminha-me.

4 Tira-me da rede que para mim esconderam,

pois tu és

a minha força.

5 Nas tuas mãos encomendo o meu espírito;

tu me redimiste,

Senhor Deus

da verdade.

6 Odeio aqueles que se entregam a vaidades enganosas;

eu, porém,

confio no Senhor.

7 Eu me alegrarei e regozijarei na tua benignidade,

pois consideraste a minha aflição;

conheceste a

minha alma

nas angústias.

8 E não me entregaste nas mãos do inimigo;

puseste os meus

pés num lugar

espaçoso.

9 Tem misericórdia de mim, ó Senhor,

porque estou angustiado.

Consumidos estão de tristeza os meus olhos,

a minha alma

e o meu ventre.

10 Porque a minha vida está gasta de tristeza,

e os meus anos de suspiros;

a minha força descai por causa da minha iniquidade,

e os

meus ossos

se consomem.

11 Fui opróbrio entre todos os meus inimigos,

até entre os meus vizinhos,

e horror para os meus conhecidos;

os que me

viam na

rua fugiam

de mim.

12 Estou esquecido no coração deles, como um morto;

sou como um

vaso quebrado.

13 Pois ouvi a murmuração de muitos, temor havia ao redor;

enquanto juntamente

consultavam contra mim,

intentaram tirar-me a

vida.

14 Mas eu confiei em ti, Senhor;

e disse:

Tu és o meu Deus.

15 Os meus tempos estão nas tuas mãos;

livra-me das mãos

dos meus inimigos

e dos

que me perseguem.

16 Faze resplandecer o teu rosto sobre o teu servo;

salva-me por tuas

misericórdias.

17 Não me deixes confundido,

Senhor, porque te tenho invocado.

Deixa confundidos

os ímpios,

e emudeçam

na sepultura.

18 Emudeçam os lábios mentirosos

que falam coisas más com soberba

e desprezo

contra o justo.

19 Oh! Quão grande é a tua bondade,

que guardaste para os que te temem,

a qual operaste

para aqueles que em ti confiam

na presença dos filhos dos homens!

20 Tu os esconderás,

no secreto da tua presença, dos desaforos dos homens;

encobri-los-ás em um pavilhão,

da contenda

das línguas.

21 Bendito seja o Senhor,

pois fez maravilhosa a sua misericórdia

para comigo

em cidade segura.

22 Pois eu dizia na minha pressa:

Estou cortado de diante dos teus olhos;

não obstante,

tu ouviste a voz das minhas súplicas,

quando eu a ti clamei.

23 Amai ao Senhor, vós todos que sois seus santos;

porque o

Senhor guarda os fiéis

e retribui

com abundância ao que usa de soberba.

24 Esforçai-vos, e ele fortalecerá o vosso coração,

vós todos

que esperais

no Senhor.