1 Til sangmesteren; efter "iljer" et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! 2 Vekk op ditt velde for Efra’m og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse! 3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! 5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål. 6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst. 7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet. 10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener. 11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven. 12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det? 13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det. 14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre 15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig! 16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under. 17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig, 18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! 19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

Ao mestre de canto, segundo a melodia "Os lírios". Testemunho de Asafe. Salmo

1 Tu, que és pastor de Israel,

dá ouvidos;

tu, que guias a José

como a um rebanho;

tu, que te assentas entre

os querubins, resplandece.

2 Perante Efraim,

Benjamim e Manassés,

desperta o teu poder,

e vem salvar-nos.

3 Faze-nos voltar, ó Deus,

e faze resplandecer o teu rosto,

e seremos salvos.

4 Ó Senhor Deus dos Exércitos,

até quando te indignarás contra

a oração do teu povo?

5 Tu os sustentas

com pão de lágrimas,

e lhes dás

a beber lágrimas com abundância.

6 Tu nos pões

em contendas com

os nossos vizinhos,

e os nossos inimigos

zombam de nós entre si.

7 Faze-nos voltar,

ó Deus dos Exércitos,

e faze resplandecer o teu rosto,

e seremos salvos.

8 Trouxeste uma vinha do Egito;

lançaste fora os gentios, e a plantaste.

9 Preparaste-lhe lugar,

e fizeste com que ela deitasse raízes,

e encheu a terra.

10 Os montes foram cobertos

da sua sombra,

e os seus ramos

se fizeram como os cedros de Deus.

11 Ela estendeu a sua ramagem até ao mar,

e

os seus ramos até ao rio.

12 Por que quebraste

então os seus valados,

de modo

que todos os que passam

por ela a vindimam?

13 O javali da selva a devasta,

e

as feras do campo a devoram.

14 Oh! Deus dos Exércitos,

volta-te, nós te rogamos,

atende dos céus,

e vê, e visita esta vide;

15 E a videira que a tua destra plantou,

e

o ramo que fortificaste para ti.

16 Está queimada pelo fogo, está cortada;

pereceu pela repreensão

da tua face.

17 Seja a tua mão

sobre o homem da tua destra,

sobre o filho do homem,

que fortificaste para ti.

18 Assim nós não te viraremos as costas;

guarda-nos em vida,

e invocaremos o teu nome.

19 Faze-nos voltar, Senhor Deus dos Exércitos;

faze resplandecer o teu rosto,

e seremos salvos.