1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. 2 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. 3 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! 4 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. 5 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. 6 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. 7 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. 8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. 9 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. 10 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

11 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

12 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? 13 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! 14 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! 15 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. 16 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. 17 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. 18 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. 19 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. 20 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. 21 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. 22 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.

Salmo de Davi, quando se fingiu de louco na presença de Abimeleque e, por este expulso, ele se foi

1 Louvarei ao Senhor em todo o tempo;

o seu louvor

estará continuamente

na minha boca.

2 A minha alma se gloriará no Senhor;

os mansos o

ouvirão e

se alegrarão.

3 Engrandecei ao Senhor comigo;

e juntos

exaltemos o seu

nome.

4 Busquei ao Senhor, e ele me respondeu;

livrou-me de

todos os meus

temores.

5 Olharam para ele, e foram iluminados;

e os seus

rostos não ficaram

confundidos.

6 Clamou este pobre,

e o Senhor o ouviu,

e o salvou

de todas as suas angústias.

7 O anjo do Senhor acampa-se

ao redor dos que o temem,

e os livra.

8 Provai, e vede que o Senhor é bom;

bem-aventurado o

homem que nele

confia.

9 Temei ao Senhor,

vós, os seus santos,

pois nada falta aos que o temem.

10 Os filhos dos leões necessitam e sofrem fome,

mas àqueles

que buscam

ao Senhor bem

nenhum faltará.

11 Vinde, meninos, ouvi-me;

eu vos ensinarei o temor

do Senhor.

12 Quem é o homem que deseja a vida,

que quer largos dias

para ver o bem?

13 Guarda a tua língua do mal,

e os teus lábios

de falarem o engano.

14 Aparta-te do mal,

e faze o bem;

procura a paz,

e segue-a.

15 Os olhos do Senhor estão sobre os justos,

e os seus

ouvidos atentos

ao seu clamor.

16 A face do Senhor

está contra os que fazem o mal,

para desarraigar

da terra a memória deles.

17 Os justos clamam,

e o Senhor os ouve,

e os livra

de todas as suas angústias.

18 Perto está o Senhor dos que têm o coração quebrantado,

e salva os contritos

de espírito.

19 Muitas são as aflições do justo,

mas o Senhor o livra de todas.

20 Ele lhe guarda todos os seus ossos;

nem sequer um deles

se quebra.

21 A malícia matará o ímpio,

e os que odeiam o

justo serão punidos.

22 O Senhor resgata a alma dos seus servos,

e nenhum dos

que nele confiam

será punido.