1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. 2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. 3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: 4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, 7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? 8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. 9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. 10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. 11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det(-)du har grunnfestet dem; 12 nord og syd(-)du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. 14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

15 Salig er det folk som kjenner til jubel; {nemlig over Herren, sin konge} Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.

16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. 17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. 18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

19 Dengang talte du i et syn til dine fromme {Guds folk.} og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.

20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. 21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. 22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. 23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. 24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. 25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. 26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. 27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. 28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. 29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. 30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, 31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, 32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. 33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; 34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. 35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: 36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. 37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. 40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. 41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. 42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. 43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. 44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. 45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! 48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. 49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? 50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, 51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! 52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.

Salmo didático de Etã, ezraíta

1 As benignidades

do Senhor cantarei perpetuamente;

com

a minha boca manifestarei

a tua fidelidade

de geração em geração.

2 Pois disse eu:

A tua benignidade será edificada para sempre;

tu confirmarás a tua fidelidade

até nos céus, dizendo:

3 Fiz uma aliança com

o meu escolhido,

e jurei ao meu servo Davi, dizendo:

4 A tua semente estabelecerei para sempre,

e edificarei

o teu trono

de geração em geração. (Selá.)

5 E os céus louvarão

as tuas maravilhas,

ó Senhor,

a tua fidelidade também

na congregação dos santos.

6 Pois quem no céu

se pode igualar ao Senhor?

Quem entre os filhos

dos poderosos pode ser semelhante ao Senhor?

7 Deus é muito formidável

na assembleia dos santos,

e para ser reverenciado

por todos os que o cercam.

8 Ó Senhor Deus dos Exércitos,

quem é poderoso

como tu, Senhor,

com a tua fidelidade

ao redor de ti?

9 Tu dominas o ímpeto do mar;

quando as suas ondas se levantam,

tu as fazes aquietar.

10 Tu quebraste a Raabe

como se fora ferida de morte;

espalhaste os teus inimigos

com o teu braço forte.

11 Teus são os céus, e tua é a terra;

o mundo e

a sua plenitude tu os fundaste.

12 O norte e o sul tu os criaste;

Tabor

e Hermom jubilam em teu nome.

13 Tu tens um braço poderoso;

forte é a tua mão,

e alta está a tua destra.

14 Justiça e juízo são

a base do teu trono;

misericórdia

e verdade irão adiante do teu rosto.

15 Bem-aventurado o povo

que conhece o som alegre;

andará, ó Senhor,

na luz

da tua face.

16 Em teu nome se alegrará todo o dia,

e na tua justiça se exaltará.

17 Pois tu és

a glória da sua força;

e no teu favor será exaltado

o nosso poder.

18 Porque o Senhor é a nossa defesa,

e o Santo

de Israel o nosso Rei.

19 Então falaste

em visão ao teu santo,

e disseste:

Pus o socorro sobre um que é poderoso;

exaltei

a um eleito do povo.

20 Achei a Davi, meu servo;

com santo óleo o ungi,

21 Com o qual

a minha mão ficará firme,

e o meu braço o fortalecerá.

22 O inimigo não o importunará,

nem o filho

da perversidade o afligirá.

23 E eu derrubarei

os seus inimigos perante a sua face,

e ferirei aos que o odeiam.

24 E a minha fidelidade

e a minha benignidade estarão

com ele;

e em meu nome será exaltado

o seu poder.

25 Porei também a sua mão no mar,

e a sua direita nos rios.

26 Ele me chamará, dizendo:

Tu és meu pai, meu Deus,

e

a rocha da minha salvação.

27 Também

o farei meu primogênito mais elevado

do que

os reis da terra.

28 A minha benignidade lhe conservarei eu para sempre,

e

a minha aliança lhe será firme,

29 E conservarei para sempre

a sua semente,

e o seu trono como

os dias do céu.

30 Se os seus filhos deixarem

a minha lei,

e não andarem nos meus juízos,

31 Se profanarem os meus preceitos,

e

não guardarem os meus mandamentos,

32 Então visitarei a sua transgressão

com a vara,

e a sua iniquidade com açoites.

33 Mas

não retirarei totalmente dele a minha benignidade,

nem faltarei

à minha fidelidade.

34 Não quebrarei a minha aliança,

não alterarei o

que saiu dos meus lábios.

35 Uma vez jurei

pela minha santidade que

não mentirei a Davi.

36 A sua semente durará para sempre,

e o seu trono,

como

o sol diante de mim.

37 Será estabelecido

para sempre como

a lua e como uma testemunha fiel

no céu. (Selá.)

38 Mas tu rejeitaste e aborreceste;

tu te indignaste contra

o teu ungido.

39 Abominaste a aliança

do teu servo;

profanaste a sua coroa,

lançando-a por terra.

40 Derrubaste todos

os seus muros;

arruinaste

as suas fortificações.

41 Todos os

que passam pelo caminho o despojam;

é um opróbrio

para os seus vizinhos.

42 Exaltaste a destra

dos seus adversários;

fizeste com que todos

os seus inimigos se regozijassem.

43 Também embotaste o fio da sua espada,

e não o sustentaste na peleja.

44 Fizeste cessar a sua glória,

e deitaste por terra o seu trono.

45 Abreviaste os dias

da sua mocidade;

cobriste-o de vergonha. (Selá.)

46 Até quando, Senhor?

Acaso te esconderás para sempre?

Arderá

a tua ira como fogo?

47 Lembra-te de quão breves são

os meus dias;

por que criarias em vão todos

os filhos dos homens?

48 Que homem há, que viva,

e não veja a morte?

Livrará ele a sua alma

do poder da sepultura? (Selá.)

49 Senhor, onde estão

as tuas antigas benignidades que juraste

a Davi pela tua verdade?

50 Lembra-te, Senhor,

do opróbrio dos teus servos;

como eu trago no meu peito

o opróbrio de todos os povos poderosos,

51 Com o qual, Senhor,

os teus inimigos têm difamado,

com o qual têm difamado

as pisadas do teu ungido.

52 Bendito seja o Senhor para sempre.

Amém, e Amém.